Ordliste > u > undre
har undret
Verb i perfektum partisipp.
Jeg har alltid undret meg over hva som skjedde.
Jeg har undret meg over hva som har skjedd.
Jeg har undret meg over hvorfor hun ikke har ringt.
Verb
Grunnform: undre
- undrenes (bestemt flertall)
- undrer (presens)
- undret (preteritum)
- har undret (perfektum)
- undre (infinitiv)
- Å undre seg: å ha nysgjerrighet eller forundring over noe; å stille spørsmål ved noe; å føle seg undrende.
Barna var full av undrenes da de så en regnbue.
Han følte et stort undre da han så Grand Canyon.
Hun elsket å oppleve undre hver dag.
Jeg begynte å undre meg over hva som hadde skjedd.
Jeg begynte å undre meg over hvorfor hun ikke hadde ringt.
Jeg har alltid undret meg over hva som skjedde.
Jeg har undret meg over hva som har skjedd.
Jeg har undret meg over hvorfor hun ikke har ringt.
Jeg undrer meg over hva som skjer.
Jeg undrer meg over hvorfor hun ikke ringer.
Jeg undret meg over hva som hadde skjedd.
Jeg undret meg over hvorfor hun ikke hadde ringt.
Undret i hans øyne var tydelig.
